Ordet „simulacrum“ er i seg selv et ganske gammelt begrep fra filosofi og religion, som representerer et bilde eller en beslektet forbindelse mellom personer eller ting. I denne sammenhengen refererer „simulacrum“ vanligvis til en kopi eller lignende representasjon hvis effekt knapt kan skilles fra virkeligheten. Den ekstremt nøyaktige imitasjonen skaper da en egen virkelighet, som oppfattes som den virkelige tingen. Begrepet reiser derfor spørsmål om hvordan vi forstår virkeligheten og hvordan bilder, symboler eller representasjoner påvirker våre oppfatninger. Samtidig handler det om hvordan ting kan representeres på en slik måte at de kan skape sin egen „virkelighet“ som eksisterer uavhengig av den opprinnelige virkeligheten.
Konseptet bak „simulacrum“ er i seg selv ganske mangefasettert og ikke så lett å forstå, og artikkelen som følger skal derfor gi en god oversikt over definisjon, ordets opprinnelse, betydning og bruk av begrepet „simulacrum“.
Orddefinisjon av „simulacrum“
Ordet „simulacrum“ stammer fra latin og skrives også synonymt med „simulacrum“. Det refererer til et eksisterende eller forestilt subjekt eller objekt som er svært likt eller i det minste beslektet med et annet subjekt eller objekt. Begrepet er avledet av det latinske ordet „simulo“ (oversatt: „likhet“ o „speilbilde“). Mens „simul“ (oversatt: „lik“) refererer til likhet, beskriver „acrum“ (oversatt: „objekt“ o „konstruksjon“.) et subjekt eller objekt som er svært likt originalen.
Begrepet „simulacrum“ kan ha både positive og negative konnotasjoner. Det blir imidlertid ofte sidestilt med et bedragersk skinn av originalitet, noe det egentlig ikke er. „Simulacrum“ regnes imidlertid også som et begrep for produktiv fantasi, der kunstige ting eller vesener kan skapes i såkalte „simuleringer“. Ifølge mange forskere er begrepet „simulacrum“ ansett som et viktig verktøy i vår sivilisasjon for å utnytte kunnskapen og mangfoldet i naturen og evolusjonen.
Opprinnelse og betydning av „Simulacrum“
Begrepet „Simulacrum“ går tilbake til antikken. Det har sin opprinnelse i filosofiske betraktninger. Begrepet ble senere skapt av Jean Baudrillard, som videreutviklet „simulacrum“ som en subtil transformasjon av virkeligheten til symbolsk representasjon og den resulterende endringen i vår persepsjon. I dagens kontekst representerer et „simulacrum“ ganske enkelt et bilde, en imitasjon eller en inspirasjon av en person eller et objekt.
Bruken av begrepet „simulakrum“
Begrepet „simulacrum“ brukes i ulike sammenhenger i dag. Likevel er det et ganske sjeldent begrep på et høyt nivå, som er litt arkaisk i sin natur og brukes mindre i det muntlige hverdagsspråket. Blant de viktigste områdene der „simulacrum“ brukes, er følgende:
- religiøs kontekst
- kunst og kultur
- filosofi
De følgende underavsnittene er ment å gi leseren et inntrykk av i hvilken grad og hvorfor begrepet „simulacrum“ brukes i disse sammenhengene.
Religiøs kontekst
I religiøs sammenheng brukes „simulacrum“ ofte som et synonym for „hellige bilder“, „avguder“ eller „speilbilder“. Her blir ideen om ikoner eller ritualer som symbolske representasjoner som er ment å skape kontakt med den åndelige verden, relevant, selv om de bare er materielle representasjoner. Et „simulacrum“ anses derfor som negativt, og i noen religioner er de til og med forbudt, eller rettere sagt, de er bannlyst. Selv om begrepet „simulacrum“ her brukes mer synonymt og dermed sjeldnere enn for eksempel „avguder“.
Kunst og kultur
I kunst- og kulturfeltet refererer „simulacrum“ først og fremst til kunstverk i form av byster, malerier eller plastiske former som er svært virkelighetsnære. Også her er „simulacrum“ derfor et positivt begrep. For kunstverk kan fungere som kreative simuleringer som formidler betydninger og følelser samtidig som de abstraherer fra virkeligheten. Spesielt innen kunst og kultur er jo denne prosessen ønsket og verdsatt.
Filosofi
I filosofisk sammenheng refererer begrepet „simulacrum“ først og fremst til Baudrillard, som i „simulacrum“ ser en økende forskyvning fra en autentisk virkelighet til en verden der simuleringer tar overhånd. I dag blir særlig media, reklame og moderne teknologi sett på som skapere av simulerte virkeligheter som påvirker persepsjonen (ofte negativt) og skaper et nytt nivå av „hypervirkelighet“.
Sosial klassifisering av „simulacrum“
Sosialt sett kan begrepet „simulacrum“ snarere tilordnes (og blir mest forstått av) det utdannede borgerskapet. „Simulacrum“ representerer her et synonymt begrep innen et ganske spesielt felt (religion, kunst og kultur samt filosofi), som bare noen få mennesker virkelig kommer i dyp kontakt med. Dermed blir „Simulacrum“ heller ikke forstått av folk flest. I den grad begrepet i det hele tatt er kjent, er det bare eldre mennesker som har plukket det opp ved en tilfeldighet i løpet av livet.
Kritikk av „Simulacrum“
Kritikerne ser i „Simulacrum“ først og fremst et utdatert konsept, eller snarere et pessimistisk samfunnssyn. Det hevdes at virkeligheten i stadig større grad vil bli erstattet av kunstige simuleringer, noe som diskrediterer skaperens prestasjoner. En slik kritikk fremsettes også av Baudrillard, som frykter at „simulacrum“ vil neglisjere kompleksiteten i den menneskelige erfaringen og degradere kraften i den individuelle persepsjonen. Videre kritiseres „Simulacrum“ for å være svært overfladisk og ikke engasjere seg i dybden av menneskelige interaksjoner og betydninger. I tillegg til „simulacrum“ bør originalitet fremfor alt oppmuntres og verdsettes mer, mener de.
Konklusjon om „simulacrum“ og navngivning av lignende termer
Poenget er at „simulacrum“ er en representasjon av virkeligheten i form av subjekter eller objekter. Disse er imidlertid så virkelighetsnære at de ikke kan skilles fra originalen. Kritikere beskylder „simulacrum“ for lav kvalitet og mangel på oppfinnsomhet. I religionen har „simulakrum“ derfor en tendens til å bli sett på som noe negativt – i kunst og kultur, så vel som i filosofien, er holdningene mer nøytrale, eller snarere positive. Begrepet i seg selv er imidlertid mindre kjent for folk flest.
Lignende begreper er for eksempel „hypervirkelighet“ og „simulering“. Mens „hypervirkelighet“ beskriver en virkelighet som overskrider virkeligheten og derfor er ren fiksjon, er „simulering“ bare et bilde av den opprinnelige virkeligheten. „Hypervirkelighet“ finner vi for eksempel i dataspill og i vitenskapelige abstraksjoner. „Simulering“ finner vi derimot i flysimulatorer.