Begrepet „Friluftsliv“ kommer fra det norske språkområdet. Det er en spesiell form for livsstil som fokuserer på naturen. Det finnes ulike tilnærminger til å definere begrepet. For ulike tilnærminger kan utledes under et naturelskende liv. I Norge spiller det å leve i naturen en grunnleggende rolle den dag i dag. Landet er et av de tynnest befolkede i verden. Her bor det bare 18 innbyggere per 1 km², så her kan man nyte naturen i fulle drag, borte fra storbyens støy.
Innbyggerne i Norge har derfor et helt spesielt forhold til naturen, og det er derfor ideen om friluftsliv kommer herfra. Men hva handler det egentlig om når man snakker om Friluftsliv? Hvilken betydning har innstillingen i vår tid? Her følger flere impulser og forklaringer for å introdusere temaet.
Opprinnelsen til Friluftsliv – opprinnelse og utvikling
Ordet Friluftsliv er satt sammen av de norske ordene „fri“, „luft“ og „liv“. På tysk står ordene for „fri“, „luft“ og „liv“. Den norske dramatikeren Henrik Ibsen påvirket begrepet i 1850 og bidro til at Friluftsliv ble populært. Friluftsliv er tett sammenvevd med kulturen i de nordiske landene i Europa. For Henrik Ibsen var friluftslivet spesielt viktig for å ivareta sin mentale og fysiske helse. For ham var det å tilbringe tid på avsidesliggende steder i naturen en kilde til styrke som hadde en positiv effekt på kropp og sinn.
Den norske oppdageren Fridtjof Nansen regnes også som et forbilde og en ledestjerne når det gjelder friluftsliv. Han levde fra 1861 til 1930 og var en forkjemper for friluftsliv hele livet. Nordmannen var den første som tok seg over innlandsisen til Grønland. I tillegg skrev han boken „Friluftsliv“, som går i dybden på livet i naturen. For ham var det å leve i naturen et privilegium og selve meningen med livet, nemlig en refleksjon over naturen.
Friluftsliv er til syvende og sist mye mer enn bare å tilbringe tid i naturen i en begrenset periode. I den nordeuropeiske kulturen ligger det en dypere mening bak begrepet. Det er et liv som setter naturen i sentrum. Gjennom freden, skjønnheten og avstanden til naturen skal mennesket finne sitt eget sentrum. Livsfilosofien går ikke bare tilbake til enkelte mennesker. Den har utviklet seg gjennom de siste århundrene og er blitt en del av det kulturelle og sosiale livet.
Friluftsliv i det 21. århundre – betydning for dagens samfunn
Friluftslivstanken kunne ikke vært mer i tråd med dagens tidsånd. Folk som påberoper seg friluftsliv, har en kritisk holdning til den politiske og sosiale turbulensen og strømningene som sikter mot økonomisk vekst uten hensyn til miljøet. Den kritiske holdningen ble befestet etter andre verdenskrig. For Friluftslivets tilhengere har ikke bare viet seg til å leve i naturen i nyere tid. Kampen for bedre miljøvern kommer stadig mer i fokus.
Samtidig befinner samfunnslivet seg i en brytningstid. Med tanke på miljøødeleggelsene og forurensningen som fører til globale katastrofer, foregår det en nytenkning i politikk og samfunn. Nå handler det ikke lenger bare om økonomisk vekst, men også om å beskytte miljøet. Folk er i økende grad opptatt av produkters miljøbalanse når de kjøper dem. I tillegg spiller rettferdighet en sentral rolle. Bilindustrien står også overfor helt nye utfordringer, fordi det er hard konkurranse om rene drivlinjer. Paradigmeskiftet skjer på alle nivåer.
I så måte passer friluftslivsfilosofien perfekt inn i dagens tidsånd. Friluftsliv står for et liv i harmoni med naturen. Friluftslivets ideer kan gi viktige impulser til å forme fremtidens liv på en rettferdig og bærekraftig måte. Friluftsliv har tross alt flere hundre års erfaring, noe som er en viktig berikelse for dagens samfunn.
Friluftsliv: helsefordeler i sammendrag
Friluftslivets filosofi er ikke bare bra for miljøet, men også for din egen helse. Det er ingen hemmelighet at det å tilbringe tid i naturen er bra for mennesker. I det følgende forklares de positive effektene nærmere for å gi en bedre oversikt.
Å være i naturen er blant annet bra for det sosiale livet. Det handler ikke bare om ensomhet og tilbaketrukkethet når det gjelder å leve nær naturen. Naturen har vist seg å forbedre den sosiale trivselen fordi den er et sted for ro og avslapning. Det er mye lettere å være sosial her enn i storbyens støy.
Utbrenthet og depresjon er en del av det moderne livet fordi kravene til mennesker stadig øker. Derfor trenger vi steder der vi kan restituere oss. Naturen bidrar til å redusere stress, fordi opphold i grønne områder sørger for at stresshormonet kortisol reduseres. Samtidig senkes blodtrykket, noe som gjenoppretter den indre balansen.
Til syvende og sist har naturen en positiv effekt på den fysiske og psykiske helsen. Vitenskapelige studier har bekreftet de positive effektene som den norske dramatikeren Henrik Ibsen fremhevet allerede på 1800-tallet.
Konklusjon om Friluftsliv
Konseptet og ideen bak Friluftsliv er tidløs og av elementær betydning, ikke minst med tanke på dagens utfordringer. Klimakrisen og miljøødeleggelsene har nådd sitt høydepunkt de siste tiårene. Friluftsliv kan gi et viktig bidrag til å opplyse folk om farene. Å vende tilbake til å leve i naturen er derfor viktig for å etterlate et levelig miljø til ettertiden.
I tillegg bidrar det å leve nær naturen til et liv i indre balanse. Det er et ideelt sted å være sammen med familie eller venner. Naturen gir en atmosfære av letthet og åpenhet. Det er altså mange grunner til å sette friluftslivets ideer i sentrum for det sosiale livet.